Norges velferdsstat er i stor grad bygget på oljenæringens inntekter siden etterkrigstiden. Naturlig nok har norske oljeselskaper som Statoil og Hydro som et resultat blitt noen av de største og viktigste i norsk næringsliv. Derfor har også staten store eierandeler i nevnte selskapene, nettopp for å kunne ha kontroll over oljeressursene og for å re-distribuere pengene som blir tjent i samme sektor. Nå som oljenæringen for hvert år mister sin relevans i takt med at oljeprisen synker, og mister støtte både blant befolkningen og på Stortinget, må vi begynne å se til andre sektorer og andre næringer for å subsidiere vår velferdsstat.
De siste årene har det blitt gjennomført nedbemanning og nedskjæringer i stor stil i norske oljeselskap. Alle oljeselskapene, næringslivstopper og den norske stat leter etter andre måter å tjene penger på utenfor oljesektoren. Det finnes også en ganske stor enighet om at de største oljefirmaene kommer til å bli en viktig del av denne omstillingen, og innovasjonen innen andre energikilder og inntektskilder. Det er et kjent faktum at Norge de siste 40-50 årene har utdannet svært mange gode ingeniører nettopp pga. av rekrutteringen i oljebransjen, av samme grunn har vi også noen av verdens beste ingeniør-utdanninger i Norge. Disse fagfolkene, og ikke minst universitetsfakultetene, har et stort potensial til å drive frem ny innovasjon og videreutvikling av nye energikilder. Sammen med vår natur, som er svært godt tilpasset vindkraft og vannkraft, er denne kompetansen en svært god grunn til at Norge burde være verdensledende innen fornybar energi og innovasjonen av nye inntektskilder.
I takt med at oljenæringen som sagt har sunket de siste årene, har servicenæringene i Norge økt. Det er ikke forventet at disse servicenæringene vil slutte å øke med det første, og det er derfor naturlig å prøve å omskolere olje-ingeniørene inn i servicebransjen. Flere av verdens, og Norges, viktigste selskap driver i dag med nettløsninger og andre digitalisering prosjekter. Det store, delvis statlige eide Posten AS er f.eks. et godt eksempel på dette; de har startet omstillingen fra levering av fysisk post, til å starte opp prosjekter som eksempelvis Digipost, og gjennomfører storstilt automatisering av oppgaver som tidligere ble utført av mennesker.
Om vi skal satse på miljø fremover er det ikke tilstrekkelig å bare satse på fornybare energikilder eller gjøre å oljenæringen «renere», vi må også satse på bransjer som er iboende miljøvennlige, som f.eks. IT-bransjen. I Sverige finnes det gode eksempler på at innovasjon, sammen med internett-tjenester, er en god kombinasjon. På starten av den digitale tidsalder ble det klart at casinobransjen kom til å bli flyttet fra landbaserte casinoer over til casinoer på internett. Gründere og innovatører i hele Skandinavia så denne trenden, og begynte å starte opp firmaer som baserte seg på online tjenester knyttet til casinoer. Mens man i Norge sendte brev til casinogründere med beskjed om at de brøt norsk lov, oppmuntret man i Sverige samme type innovatører med skattekutt og gode rammebetingelser. Resultatet er blitt at svenske firmaer er ledende på casinomarkedet, mens det nesten ikke eksisterer casinoselskaper som driftes i Norge, eller av norske gründere.
Dette er et godt eksempel på hvordan aktiv næringspolitikk fra staten sin side kan bidra til innovasjon og oppdagelsen av nye gode inntektskilder. Vi trenger dermed at staten i større grad slutter å lene seg på den gamle grisebingen, som jo oljenæringen har vært, til å satse på nye tjenester som kan slutte oss til den digitale tidsalder. Norske ingeniører som har god matematisk utdanning bør også, med litt omstilling, kunne lære seg å kode og programmere nettsider og andre nettbaserte tjenester. I Norge har man en høyt utdannet befolkning, og svært mange ingeniører i verdensklasse, dermed burde vi ha alle forutsetningene for å kunne konkurrere internasjonalt med andre mindre utviklede og digitaliserte land. Skandinavia generelt burde, etter forutsetningene å dømme, være verdensledende i både online casino-markedet, men også i andre digitale bransjer.
