Stavanger har, som alle andre større byer, utfordringer når det komme til miljø, offentlig transport og forurensning. Det har i en årrekke vært diskutere muligheten for å bygge en ny bybane for å sikre den videre utviklingen av byen og fylket i sin helhet. Næringslivet skriker etter areal og boligbyggere må se utenfor bygrensen for å møte kravet fra markedet. En ny bybane som kan knytte sammen nye bydeler og redusere biltrafikken er et must for Stavanger og innbyggerne. Fylkestinget vedtok i Desember 2012 at det skulle bygges en ny busstrasé mellom Tananger, Kvernevik, Stavanger og Sandnes, samt traséen Hana, Sandnes sentrum, Forus og Jåttåvågen. For Stavanger ble det innstilt at det skal bygges bane og ikke buss. For å komme i mål med målsetningen, skal også traséene i Stavanger først bygges for buss, mens omlegging til bane starter når grunnarbeidet er på plass.
Stavanger og Sandnes blir en
Formålet med banen er å knytte Stavanger sentrum og Sandnes sammen i en korridor som sørger for videre utvikling av regionen og boligbygging. Bybanen er nødvendig for den videre utviklingen samtidig som man forbedrer miljø og luftkvalitet. Hele traseen er planlagt med grønne lunger og utstrakt planting av nye trær og busker slik at man oppnår maksimal luftrensing uten bruk av renseanlegg. Det er etablert et eget prosjektkontor for bybanen og egen hjemmeside er satt opp for de som ønsker å følge prosjektet fra a til å. Prosjektet er etablert og eid av Rogaland fylkeskommune og kommunene Stavanger, Sola og Sandnes. Planprogrammet er utarbeidet av Bybanekontoret i samarbeid med Stavanger og Sandnes kommune.
Byggeprosessen
Første byggetrinn er utbygging av grunnstruktur innen 2020, med målsetting om å ha systemet fullt utbygget og åpent for allmennheten i 2040. For å kunne finansiere prosjektet vil nye traséer åpne så snart de er klare for busstrafikk. Banetraséen planlegges med dobbeltspor som en forutsetning for å oppnå pålitelig drift og mulighet til å øke antall avganger ettersom regionen vokser. Det er en forutsetning at holdeplasser er universelt tilgjengelige og er godt integrert i bybildet. I tillegg skal de ha en høy designmessig standard som gir et identitetsskapende bidrag til stedene de er lokalisert. Lengden på holdeplasser skal begrenses i den grad det er mulig. Hensikten er at holdeplassen skal bli en naturlig del av lokalmiljøet uten av den dekker mer areal enn høyst nødvendig. Rampene er planlagt i størrelsesorden 40-50 meter, men dette vil selvsagt variere ut fra bydel og areal tilgjengelig. Bredden på plattformer vil variere avhengig av om de er sidestilte eller midtstilte. Det vil også bli egne arealer i tilknytning til sykkelparkering og eventuell innfartsparkering.
På lag med innbyggere
Utbyggingen av bybanen skal i så liten grad som mulig fjerne grøntarealer eller eksisterende byggmasse og private boliger. Det er et fundamentalt element i utbyggingen at man ved byggeslutt skal ha større antall grøntarealer i Stavanger og regionen i sin helhet når banen er ferdig i 2040. Prosjekter av en størrelse som dette vil selvsagt ha en stor innvirkning på regionens innbyggere og det har allerede vært en rekke klager til planleggingskontoret. Stavanger og fylkeskommunen ønsker at prosjektet skal oppleves som “folkelig” og anbefaler alle som finner utbyggingen vanskelig, eller er bekymret for hvordan utbyggingen vil påvirke dem i det daglige, kontakte dem slik at man kan se på muligheter for å gjøre utbyggingen mindre krevende for innbyggerne. Foruten medvirkning fra innbyggerne som en del av den formelle planprosessen, er det også lagt opp til at innbyggere skal kunne få kontakt og hente informasjon om prosjektet gjennom flere sosiale media kanaler. Det er i dag satt opp kontoer på Facebook og Twitter hvor det ukentlig publiseres oppdateringer om prosjektet.
