Når man snakker om luftkvalitet og luftforurensing, snakker man om mengden støv som til enhver tid befinner seg i luften man puster inn. Det er ikke bare snakk om kvaliteten ute i det offentlige rom, men også kvaliteten på den luften du puster hjemme i ditt eget hus.
Luftkvalitet, eller svevestøv som noen sier, har de siste årene inntatt vår liv og nyheter for fullt. De siste årene har historier og nyhetssaker angående luftkvalitet blitt så og si for hverdagshistorier å regne i norsk media. Norge har aldri hatt videre problemer med luftkvalitet, men de siste årene har faktisk luftkvalitet, eller heller dårlig luftkvalitet, vært direkte årsak til en rekke dødsfall. Til daglig er det tusenvis av mennesker i Norge som ikke kan forlate hjemmene sine på grunn av dårlig luftkvalitet i våre største byer og tettsteder. Dagens luftforurensning i norske byer og tettsteder gir betydelige helseeffekter og plager for innbyggerene. Selv om den relative faren for folkehelsen er liten, er det klare tall for hvor store plagene er for enkelte grupper, blant annet de som sliter med astma eller andre pusteproblemer som kols. Videre forventer forskere at helseproblemer til allmennheten også vil forårsake store problemer, og ikke minst kostnader, om luftforurensningen fortsetter å øke slik den har gjort de senere år.
Luftkvalitet var et ikke tema
På 70- og 80-tallet var det ikke mye snakk om luftkvalitet eller luftforurensing i Norge. Det var liksom ikke noe tema. Ei heller trengte det å være det. De få som slet med dårlig luft den gang var astmatikere og allergikere, og deres plager med luftkvalitet var ofte grunnet pollen og kulde, ikke direkte forurensning. Men etter som Norges rikdom økte, økte også rikdommen til den enkelte innbygger. Antall biler på norske veier økte fra 1973 til 1985 med over 30%. Det var helt vanlig at en familie som før klarte seg med en bil, nå gikk til innkjøp av bil nr 2. Økningen i den norske bilparken økte naturlig nok også utslipp av nitrogenoksider (NO2) og mengden målbart svevestøv økte betraktelig for hvert år som gikk. Fortsatt var det få som snakket om luftforurensning og dårlig luftkvalitet.
Statlige tilskuddsordninger
Ikke før global oppvarming og miljø kom på agendaen til stortingspolitikere på tidlig 90-tallet, ble luftkvalitet et tema. I dag har vi en rekke ulike tiltak for å begrense luftforurensing. En rekke byer har innført forbud mot bruk av piggdekk i tettbygde strøk. Bytter man ut den gamle vedovnen sin med en moderne pelletsovn sparer man ikke bare miljøet, men man mottar støtte fra det offentlige. Likeså kan man søke støtte for ventilasjonsanlegg i private hjem som renser all luft og fjerner 99.8% av alt svevestøv. Dette var bare noen ytterst få eksempler på hva man i dag kan gjøre for å forbedre luftkvaliteten der man bor.
Bilister er hovedproblemet
Problemet er at uansett hvor mange som kutter ut piggdekk på vinterstid, bytter til pelletsovn eller slutter å røyke, har vi i Norge i dag en enorm utfordring med luftkvalitet. Sannheten er at veitrafikken (eksos og veislitasje) er både hovedkilden til de høye målingene og hovedårsaken til helseplagene beboerne i Norske storbyer opplever daglig. Vedfyring, og noen steder industriutslipp, er andre sentrale kilder, men privat bilkjøring og tungtransport på vei er og blir hovedproblemet. Skal vi skal finne løsninger på problemet må vi stå sammen om reduseringen.
For de som sliter med svevestøv og dårlig luftkvalitet i det daglige, kan man oppsøke nettsiden luftkvalitet.noeller sjekke sin hjemkommunes nettsider. Begge opplyser daglig hva luftkvaliteten er i ditt lokalområde. Ønsker du flere tips til hvordan du kan gjøre ditt for luftkvaliteten, kan du besøke miljødepartementet sine sider. Der vil du finne gode tips og råd samt holde deg oppdatert på hva myndighetene gjør for å forbedre situasjonen.
